Ikke mange av oss gamle utflyttere ble kjent med veien bak fjellet, den som startet i parken, like ved støtten til Keiser Wilhelm og trappene opp til Fjellstua. Her gikk også en tidlig grense for byen. I dag kan den likevel være et alternativ på en fin sommerdag?
Borgernes vei
På 50- og 60-tallet var det få eller ingen som brydde seg om Borgernes vei, der den lå på nordsiden av Aksla, mørk og kald, selv på de varmeste sommerdagene. Attraksjonen var på høyde med nabolaget, Flatholmen og Gangstøvika, byens søppeldynge den gang ikke så rart at man lot tanken fare om en hyggetur i den leia.
Mye har skjedd både på Flatholmen og i Gangstøvika siden den gang, og forleden kom jeg over et panegyrisk innlegg om Borgernes vei på hjemmesiden morotur.no. Her er et klipp (lenken til Nordre kapell er ikke i den opprinnelige teksten):
Starten går fra Skateflukaia, ved turistinformasjonen, og opp Skaregata mot Aksla, som ligger mot øst. Du følger denne gaten helt til enden, og går opp noen bortgjemte trapper bak den siste blokka på høyre hånd. Disse trappene tar deg opp til den veien som går rundt Aksla. Vel oppe går vi til venstre mot Borgernes veg. Hele denne rundturen er skiltet, og du går på gode veier/stier hele tiden.
Det første som møter oss av interesse er Kapellet og Gravstedet som ligger 'bak fjellet'. Nordre kapell: Samtidig med at byen fikk ny kirkegård (1879) tok en også i bruk gravkapellet på Nordre gravlund. Kapellet har rektangulær form der ytre mål er 11,5 x 7,8 meter. Innvendig var det et mindre bårerom og en forsamlingssal på 45 kvm. De nesten en meter tykke murene er av hugget naturstein som sammen med smale himmelstrebende dør og vindu gir assosiasjoner i retning av en gotisk middelalderkirke. Nordre kapell ble fra 1879 og frem til 1930-åra brukt som bårerom - og til forsamlinger med tale, salmesang og skriftlesing før selve begravelsen. Senere ble huset benyttet som redskapshus og som lager for vognsamlingen til Aalesunds Museum. Det er planer om å restaurere dette prektige bygget. Bruksområdet kan være alt fra forsamlingslokale for nærområdet til lokale for intime konserter, teater og ulike organisasjoner.
Nordre gravlund
Folketallet i den nye byen vokste kraftig fra midten av 1800-tallet, og det ble etter hvert behov for en større kirkegård. Selve byen var ikke stor av utstrekning, her var mye fjellgrunn og skrinn jord - og valget falt på området 'nordenom Axlen', på baksiden av byfjellet Aksla. Den nye kirkegården ble tatt i bruk i 1879 og var i bruk fram til 2. verdenskrig. I flere år var denne kirkegården vanstelt, selv om en stor del av byens befolkning var gravlagt her. På slutten av 1980-tallet ble denne kirkegården oppgradert. De fleste gravene er slettet, men en har tatt vare på mange av de gamle gravminnene og satt dem opp langs kirkegårdsmuren. Det er ikke lenger samsvar mellom gravminne og gravsted, men gravminnene forteller oss om en del av de som er gravlagt på denne kirkegården. Kulturhistorisk er det viktig å ta vare på ulike gravminner - ikke bare de kostbare og prangende gravminnene, men også gravstøtter satt opp over vanlige folk. Etter at kirkegården ble rustet opp er den åpnet som urnelund - for nedsetting av askeurner.
Turen videre rundt fjellet langs Borgernes veg går forbi forskjellige grensesteiner - her er det satt opp skilt med informasjon. Du vil passere to veier opp til Aksla; den første ved Breidablikk (går opp Ravneskaret) og den andre ved 'Siemen'. Siemenbakken tar deg med opp til Aksla stadion og Rundskue. Du kan også fortsette forbi Siemen og til Gangstøvika. Her går det en 'ny' vei opp til Sørnesmarka. Går du til venstre når du er kommet opp, havner du i Fagerlia. Går du til høyre, kan du gå helt ut til Fjellstua og trappene ned til Parken - hvor vi skal.
På denne grusveien fra Sørnesmarka til Aksla stadion er det satt opp mange benker. Det er generelt kort avstand mellom benkene på Aksla. Et par av disse hvileplassene utmerker seg spesielt. ‘Lilletoppen’ er en av dem. Her er det flott utsikt mot Sunnmørsalpene og Sula.
Fra Aksla stadion går vi opp den bratte bakken til Rundskue: Utsiktstårnet er gave til byens 100-årsjubileum fra utflyttede ålesundere og sunnmøringer i Seattle og Vancouver som takk til byen som de dro fra. Rundskue ligger på Akslas høyeste punkt. Det ble offisielt åpnet 16. september 1949. Utsiktshøyde er ca. 195 moh. Du får fantastisk utsikt til ca. 200 fjelltopper hvorav ca. 80 stk. er over 1000 meter. Vi ser også hele 14 sunnmørskommuner fra Aksla: Ålesund, Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Rauma, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vestnes, Ørskog og Ørsta (red.:Dette var skrevet før kommunesammenslåingen i 2020). Fra Rundskue går turen til Fjellstua:
Fjellstua ligger på vestpynten av fjellet Aksla 130 moh. Det var skomakermester Knut Gregorius Lied som fikk den opprinnelige Fjellstua bygd i 1903. Den første var av tre, rødmalt og med hvite lister. Den overlevde bybrannen, men brant ned i 1934. Ny ble satt opp i funkisstil. Arkitekten var Jens Bang Braaten. Senere har bygningen blitt endret. Stedet er blant 10-på-topp utkikkspunkt i Norge.
Fra Fjellstua tar vi trappene fatt, og det første vi treffer på her er Strykjernet (red.:Dette var skrevet før Byrampen kom i 2016.)
Strykejernet ligger 173 trinn oppe i trappene på byfjellet Aksla. Her har vi en god oversikt over byen. Det lille trekanta platået som vi står på, kalles på folkemunne gjerne Strykejernet, etter forma det har selvfølgelig. Og her har vi Ålesund for våre føtter! Men for all del, Ålesund er mye mer enn det vi har utsikt til herifra. Det er tross alt en by på 46.000 innbyggere (i 2014) – (red,: 66 258 i 2020) vi har med å gjøre, og alle disse kan umulig få plass på det området vi ser fra Strykejernet.
Nei, det er vel rett å si at det først og fremst er gamlebyen i Ålesund vi nå står og betrakter, det som mange vil si er det egentlige og opprinnelige Ålesund. Noe de med stor rett kan gjøre, ettersom det var langs det sundet som går midt gjennom gamlebyen de første ansatsene til en by viste seg i begynnelsen av 1800-tallet. Og det er også dette sundet som har gitt byen navn. Den byen som hadde dannet seg på begge sider av sundet (eller havna), var en tettbygd treby med mesteparten av bebyggelsen samlet i området fra der vi ser kirka i vest til foten av fjellet nedenfor oss. Så godt som hele denne byen ble flammenes rov under den store Ålesundsbrannen den 23. januar 1904.
Det vi ser herfra i dag er altså den gjenreiste byen etter denne dramatiske brannen. Fra Strykejernet er det noen få avsatser ned til Kanonå: Denne er plassert oppe på et platå på veien mellom Byparken og Fjellstua. Det fortelles at den har vært benyttet som brannkanon i det gamle Ålesund. Den var først plassert på Lihaugen. Når den varslet brann, første gangen, knuste alle vinduene i bygningene ved Sandborgbrygga. I dag er det den vestligste delen av Einarvikgata - etter den har krysset Kongens gate. Kanonen ble så snudd med løpet mot Aksla, men da den ble brukt for å melde den neste brannen, knuste den rutene på husa oppe på Lihaugen! Den ble så flyttet til Byparken, men det gikk ikke bedre her... Siste gang den ble brukt var for å varsle Bybrannen den 23. januar 1904. Kanonå ble plassert her oppe i begynnelsen av 1920-åra.
Vel nede i Byparken er det mye å se på bla. Gange-Rolv: Rollon - eller Gange-Rolv - er en viking som angivelig skal ha vært fra ei av øyene like vest for Ålesund, Giske eller Vigra. Han ble lyst fredløs i Norge, dro ut av landet, og slo seg til slutt ned i Frankrike, der han fikk æren for å ha grunnlagt hertugdømmet Normandie, tidfestet til år 911. I 1863 laget den franske billedhuggeren Arséne Letellier Rollon-skulpturen i granitt, oppsatt i en park i Rouen i Normandie (ved siden av Jeanne d'Arc-katedralen). Og da man i Rouen i 1911 feiret tusenårsfesten for grunnleggelsen av hertugdømmet Normandie, som Rouen er sentrum for, var det lyse hoder som fant på at det kunne passe med en hilsen til Rollon (Gange-Rolvs) fødetrakter i form av ei bronseavstøpning av statuen av ham. Og hit kom den og ble avduket under stor deltakelse i september 1911 i Byparken i Ålesund. Når det gjelder opphavet til navnet Gange-Rolv (Rollon er en forfransket utgave av Rolv), er det blitt sagt at han fikk det fordi han var så stor og tung at ingen hest kunne bære ham, og han var derfor alltid tvungen til å gå til fots istedenfor. Men det kan vel tenkes at det at han alltid brukte beina i stedet for å ri, også kan ha med tabuforestillinger overfor hester å gjøre.
Byparken er rehabilitert og er mye brukt både på dagtid og kveldstid. Ta også en tur opp til Keiser Wilhelm II-bautaen. Dette er en god utsiktsplass og et relativt rolig område i Byparken. Turen avsluttes her, men det er bare en liten del av Aksla som er besøkt.
Kilder:
Byvandring av Harald Grytten. ISBN: 82-90330-16-2
Rundskue - utsikten fra Ålesundsaksla av Asbjørn Ørjavik. ISBN 82-99469-10-4
Sunnmøre av Kristofer Randers
- Ålesund og Sunnmøre Turistforening: http://alesund.turistforeningen.no/
Til fots i Ålesund av Harald Grytten. ISBN: 82-90154-04-7
Gatelangs i Ålesund av Ålesund kommune http://www.kirken-aalesund.no/
Commenti